Universell utforming

Av TIBE Drammen | Innhold | 05.11.2018 | Del på Facebook

Hva skal vi med universell utforming for web og IKT?

Dette spørsmålet har mange svar, avhengig av hvem man spør, men i arbeidet knyttet til nettsider og andre digitale flater er svaret mye lengre enn et blogginnlegg – men vi prøver likevel.

 

Hvorfor skal vi bry oss med universell utforming?

La oss først si noen ord om hvorfor vi overhodet skal ta inn over oss hva universell utforming (UU) er, som nå ofte forkortes til A11Y i visse kretser. Vi kunne sagt at det er lovpålagt, eller at det finnes en FN-konvensjon (som Norge har undertegnet) som nettopp sier noe om at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha like muligheter som andre. Vi kunne også si at vi liker å være i forkant, og innretter oss etter kommende EU-direktiv: For tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner (som sannsynligvis blir innført som norsk lov 1. juli 2019). Men vi har forstått at vi ikke gjør dette på bakgrunn av lovverk – vi gjør det først og fremst for at flest mulig skal ha mulighet til å bruke tjenester og løsninger vi har laget. Lovverket er der som en rettighet for brukerne, ikke som en motivasjonsfaktor for oss som har laget løsningen. Det blir sagt at så mange som 1/3-del av befolkningen har behov for tilrettelegging av digitale løsninger. Ingen er tjent med å se bort fra denne brukergruppen, UU er rett og slett en suksessfaktor og en nødvendighet for oss alle.

 

Kort om loven – krav om universell utforming for web

Initiativet for å gjøre nettbasert innhold tilgjengelig for alle startet så langt tilbake som på 90-tallet, og dagens lovverk er et resultat av arbeid i ulike utvalg og annet tilknyttet forarbeid. Dette arbeidet kulminerte i 2008 til en ny lov, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som er gjeldende lovverk for universell utforming av IKT. Loven ble gjeldende fra 1. januar 2009, og inkluderte kravet om å tilgjengeliggjøre det samme innholdet til alle, også til de med nedsatt funksjonsevne. Loven forholdt seg til en ventende forskrift med mer konkrete retningslinjer for å oppfylle loven. Disse retningslinjene kom i Forskriften om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger, som trådte i kraft 01. juli 2013. Alle nye løsninger, både offentlige og private, må følge disse retningslinjene, mens eksisterende (og uendrede) løsninger har frist til 2021. Tilsynsmyndighet for at krav og retningslinjer blir fulgt er Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi).

 

Målgrupper for universell utforming

Det er vanskelig å være uenig i at nettbaserte løsninger også skal kunne benyttes av de med nedsatt funksjonsevner – men hvilke personer er det vi skal tilrettelegge for? Hvem er målgruppen?
Det korte svaret på målgruppen er flest mulig. Løsningene skal sørge for at flest mulig kan delta – løsningene skal være inkluderende. Det er derfor en stor fordel å kjenne til en del utfordringer mennesker kan ha. Da kan vi lettere tilrettelegge.

Litt mer utfyllende kan vi derfor si at målgruppen er de med:

  • Nedsatt syn (inkl. fargeblinde)
    • Og de som står ute i sola
  • Nedsatt hørsel
    • Og de som har mye bråk rundt seg
  • Lese- og skrivevansker
    • Og de som har glemt lesebrillene sine
  • Nedsatt motorikk
    • Og de med senebetennelse o.l.

Med andre ord gjelder det oss alle. En nedsatt funksjonsevne kan være både kronisk og midlertidig.

4 ulike illustrasjoner som viser målgruppene for universell utforming. Dårlig syn, dårlig hørsel, lese- og skrivevansker og nedsatt motorikk. Illustrasjoner av Mette Johnsen

 

Konsekvenser for det kreative arbeidet?

Nå tenker du kanskje at disse kravene og retningslinjene dreper all kreativitet i arbeidet med løsninger. Med en slik tilnærming har man virkelig ikke forstått hva som ligger i begrepet kreativitet. Det er faktisk nå kreativitet vil utspille en viktig rolle. Kreativitet er ikke det samme som frie tøyler. Det stiller høyere krav til kreativitet dess mindre handlingsrom man har, og krav til UU vil (forhåpentligvis) være stimulerende for de kreative sjeler. Det ligger et enormt kreativt potensiale i det å kunne kommunisere riktig, og nå ut til flest mulig ved hjelp av lyd, interaksjon og visuelt design.

 

Universell utforming for fremtidens løsninger og teknologi

Hvilke løsninger vi i fremtiden må håndtere er det vanskelig å gi en spådom på, men at det krever en viss innsats rundt UU på flere av disse løsningene er rimelig sikkert. Umiddelbart er det lett å tenke at velferdsteknologi, og teknologi som skal bidra til en enklere hverdag for flere av oss, vil måtte være universelt utformet i stor grad. Men det kommer til å komme mange andre løsninger, med nye muligheter og metoder vi i dag ikke kjenner rekkevidden av, hvor det vil være nødvendig å legge til rette for UU. Vi er eksempelvis kun i startgropen av løsninger og tjenester knyttet til talestyring, kunstig intelligens, autonome kjøretøy, IoT osv.

 

Retningslinjer og suksesskriterier for universell utforming

For å sørge for å inkludere flest mulig i utvikling av løsninger, er det nødvendig å vite hvilke retningslinjer og anbefalinger som er gjeldende. I tillegg til å forstå målgruppen og utfordringene, må vi også vite hvordan vi kan tilrettelegge. Det er her retningslinjer og anbefalinger kommer inn som viktige ledetråder. Utgangspunktet for våre retningslinjer ligger i den tidligere nevnte forskriften, som definerer opp 35 suksesskriterier fra WCAG 2.0. Disse suksesskriteriene er igjen definert i ulike nivåer – A, AA og AAA, hvor de fleste nye nettløsninger skal følge A eller AA. Det finnes utallige andre kilder til sjekklister, deriblant fra A11y-prosjektet. EUs direktiv for tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner (WAD), som er på høring i disse tider, danner utgangspunktet for offentlig sektor. Om dette direktivet også vil gjelde privat sektor i Norge er ikke avklart. Dette direktivet henviser til WCAG 2.1, noe som innebærer flere nye suksesskriterier – i tillegg til å inkludere interne nettbaserte løsninger som intranett/ekstranett, sak- og arkivløsninger, systemer for å registrere timer og reiseregninger/utlegg m.m., som i tillegg er nye eller vesentlig oppgradert etter 1. juli 2019.

 

Hvordan jobber TIBE med universell utforming

I TIBE jobber vi gjennomgående med UU i alle ledd, fra start til mål – med viktige sjekkpunkter underveis. At vi jobber gjennomgående vi si at alle faggrupper har innsikt og kompetanse til å tilrettelegge for UU, og vi bygger stadig opp et større erfaringsgrunnlag. Våre designere, interaksjonsdesignere og utviklere utfører også egne tester og vurderinger, i tillegg til å benytte ulike verktøy for validering og automatisering. Våre rådgivere og tekstforfattere er også trent på å tilrettelegge innhold, som videre bidrar til at vi i TIBE har fokus på UU i alle ledd i hele prosessen.

Per Rune illustrert av Mette Johnsen Tilbake

Vil du snakke med oss om ditt nye prosjekt eller idé?

Skriv inn din e-post så kontakter vi deg så raskt som mulig.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.